.... noen som lurte...

 Noen som lurte på om jeg klikker på psykoklubben... men det er bare meg selv det går ut over...

til Kjetil

..jeg gråter ikke for at du skal syns synd på meg, "faller ikke for de tårene dine" eller hvem som sa det... jeg gråter for situasjonen jeg er i, som jeg ser ingen utvei av..depresjonen som tar meg... uten deg er jeg ingentiing Kjetil...det er mye jeg vil fortelle deg, som jeg ikke kan skrive her, om 90-tallet...savner granheimtunet, trives ikke i tunveien...vært noe somatisk dårligere siden senest 2 mndr tidligst fra februar i år... men i psykiatrien ser de bare dumt på deg og ber deg ta deg sammen, eller så kommer ragnhild eriksen, solkongen sjøl,på, at du og henne skal leke lege, når jeg er på legevakta, for sterke smerter, og ble så og si ikke undersøkt engang (kjentes ut som nakken vaar brekt, hadde kjevelåsninger, muskelforvrengninger i annsiktet,stiv av krampe og hode med kraniet kjentes ut som å bli slått med jernstang...og de sender folk ut med bandasje for å få flest mulig på rønken for at lillesatan skal på røgten kanskje...helsenorge er håpløst..vet ikke hvor du er ... men vi er nødt å snakke sammen.. om disse årene som har vært...og hva du har hørt vi hører hverandre innimellom og jeg føler meg så ensom noe jeg aldri har følt meg med deg..vil ikke at psykoklubben, med nina og ragnhild i spissen skal gjøre det. "Håper det ikke blir værre enn det er nå", sa du engang for lenge siden, vi drev fra hverandre, de splittet oss....og det ble værre... se på oss to nå?

..... ..... ..... .... ... sukk ....

Idag var jeg en tur i Son, hos Pappa og bestemor. Har ikke vært der siden julaften. De har hatt mye å gjøre sier de.. Ladda var ikke hjemme. Og nå fikk jeg høre igjen flere sider av psykoklubben. En ting er at alle lurer meg, men de lurer visst Kjetil også - som jeg hører. Når Pappa kpm å henta meg, så jeg samboern ttil mamma sitte i ppassasjersetet til en bil (som mest sannsynlig mamma kjørte). Men de sier de er i nord Norge. Eller har svært lite kontakt, uten at jeg hører mamma og blir jagd rundt nesten hele tiden av henne. Slitsiomt. Pluss det som skjer i nabolaget... som ingen vil si meg og sier de ikke tror på meg. "INGENTING SKJER" ... Det var liott fint å være der i begynnelsen, sammen Pappa, men strømmen gikk fra tordenværet, svakt ned og inn i hodet mitt, og bestemor sier det pappa sier og pappa sier litt forskjellig,n tror han sitter mellom barken og veden. Han er ikke den værste av de som lurer meg. Og det er vel alle unntatt Annika, som vil si det til meg, men resten av psykoklubben, vet ikke alle er en stor gjeng som blir fler og fler og bare gjør det for penger av noe slag og drap høres det ut som... og NEI CAMILLA; jeg vil ikke drepe noen sammen med deg eller i det hele tatt. Mamma holdt på å voldta meg, og det var bare noe jeg sa i sinne. eller tenkte rett og slett.... Kjetil kjære... jeg hørte deg nede hos Gerda eller hvertfall underetasjen igår.. ute.. mens jeg pakket. Nå har jeg ingen flere pakkesker igjen.. Og når vi kjørte tilbake igjen, så jeg åsa, alf petter og lucia i hver sin bil etterhverandre, men om jeg konfornterer Lucia psykologen min med det imorgen, kommer både hun og ÅSA OG NEKTE.. (caps lock) .... Kan du Kjetil kjære bare komme å ta meg med eller være her i leiligheten med meg, ... "N EI INGEN FORSTÅR DEG LINDA" sa bestemor... og det føles som å vøære en belastning for dem alle... og knulliung er bare noe cecilie og resten tenkter på KNULL DULL KNULL DULL KNULL DULL KLJETIL, roper de gjennom huiet mitt. De sier jeg er sammen Anders, men det er ikke sant. Møter ikke noen, bare det psykiatriske nettverket jeg ikke stoler på. Hører dem alle.. de er jo i psykoklubben også, for pengenes del. Alle som en... Og jeg nekter å bo på tunveien, for der vil de nekte deg å møte meg og hvor lite privatliv får jeg da? Så nysgjerrige de er.. sanser seg inn. "Samma hva Stoltenberg sdier " Sier Dr. Glavas, på ansvarsgruppemøtet. De overkjører meg totalt... med herskerteknikker, ved å holde informasjon unna meg og kimse av meg bak ryggen, overvåker osv. Det må da være ulovlig.. 

Stoltenberg er tross alt statsleder her i landet, de kan ikke overkjøre han... ikke at jeg har nevnt så mye.. Drømte om deg i natt Kjetil.. hørte stemmen din.. :) Du møtte Dag Erik Johnsen, og Tobben (Tobias Dugstad) tror jeg, husker jeg ga deg et nuss.. ;) og sa du måtte ringe meg etter jobb, så våknet jeg. 

Vært lagt inn forrige helg nesten 3 helger på rad nå, tror det er Jonas som flyr rundt her og ringer å klager, og legger meg inn på pur faenskap. En lege og 2 politifolk .. og så var det noen som lå over meg igjen på natta på ahus - mens øya og hode og kroppen holdt på å sprenges, og av trykk, og drømte at jeg sloss med Noralf.. ekkelt... vet ikke om det var nattevakt eller pasient.. 

Der leker de sykehus, hele helsenorge er på vei under, hvertfall psykiatrien.. på en måte... Tåler heller ikke det hatet de sender inn i ryggen på meg eller svettetoktene de lager når de tar tak i hjernen min, tåler bare varmen fra deg, men hudkontakt hadde vært best, å få sett deg i levende livet igjen...savner deg... og elsker deg Kjetil J kjære. <3

Nina er også et problem som svinser rundt huet mitt hele tiden og hun gjør det for alle pengene hun også, vil til og med drepe, for det. Hun har avtaler rundt i hytt og pine. Ogf Anders og Christian sammarbeider med Nina om det, Noralf også sikkert.. hvilke penger vet jeg ikke.. og beklager for jeg sa det jeg hadde hørt Robert si. Kan ikke stole på han heller. Jeg er helt fullstendig din om du vil Kjetil.. ingen andres uanssett.. 

ELSKER DEG KJÆRE... håper du tar kontakt.. 

KLEMS Trøttingen din... LTB

 

Finanskrisen på 1-2-3

 

(Denne tegningen er egenlig hjernen min og ikke en datamaskin)

Følelser - smerte .. 12.02.2012 ; kl,10.02

 

Trykk på bilde for å bli større, hvis det er vanskelig å se, lese...

Varselsignal og forvridning i økosystemet av dumme mennesker

Fra 1989 - død 95/98/ (sist, tilfeldig?! ikke Annika's skyld Bilbo, men det er en annen historie - hun fikk hvertfall tatt et siste farvel med Bilbo, da hun var på besøk i Kabelvåg, etter å ikke ha sett dem på mange år. Det var jo opprinnelig hennes fugler.) mens jeg bodde hjemme, hadde vi et par nymfe parakitter.Bilbo og Rosie :)

Etter vi kom til Lofoten i 1991 - reagerte de på kråkene ute, og når en gikk opp trappen før man enten låste oss inn, eller noen ringte på. Kråkene har som dere sikkert har lest før, kråke-ting, der de i rundt des.mnd. kakler  ivei med hverandre og tilslutt hakket ihjel den svakeste og minste..

 .Jeg viste dere en tekst, om et kråketing i 2000  http://lillesatan.blogspot.com/2010/12/kraketing-2000.html

  Der maken til den døde kråken - hakket i bakken, som varselsignal som kaninene bruker (tramper med foten - Ivan kaninen min, ble født på samme tiden ca. Døde 27081982 på bursdagen min... Jeg er mamma Lisa's Barn, et menneske som ikke har lev ferdig dette livet enda - men ser det urovekkende) 

Blir kalt mye rart, bl.annet Gakk gakk - av min fars kone Ladda. De har fisker i store aquarier...

Anders, med hunden Iris, som vist tidligere, har forsåvidt kalt meg bikkje - (jeg er født i vann hund i kinesisk stjernetegn - litt spore av) , hadde en hvalp på besøk, Hugo - og han løp under beina mine, og dunket snuten sin i beina mine som kaniner gjør-.... "Forstå" gakk gakk'en blir sagt  - kjært barn mange navn - men når ingen tar meg på alvor og tar saken(e) i sine egne hender, gjør ting bokstavelig talt og kimser med ord, og uttrykk, vrir om og erter og mobber både mennesker, dyr og natur,så se på den and-ungen, hopper som en fisk etter fluen isteden for å dukke under vann etter mat. Alt blir forskjøvet.. 

Kan vise et eks. på potteplanter..der Trude fra psykisk helse, Tunveien som de kaller seg -  mumlet unnskyld for å ha ertet en stikling jeg har/hadde "ganske så falskt eller.. vet ikke hva jeg skal si.. mye er pga psykoklubben.. men når de sier, ta problemene m rota... så

ser dere resultatet! DET er FARLIG! Det samme gjorde de sammen med jentene i psykoklubben, kåter seg opp etter hverandre.. alt som lever bare for æsj veit ikke - og mobber de store trærne så de sto og ristet, akkurat som den planten med store blader gjorde etter hun hadde mumlet litt i vinduskarmen...

Dette er bare et eks. kanskje det farligste.. de tror Mamma Lisa er farlig for dem..de som jobber MOT jordkloden (dumme mennesker)  men det som er er at Mamma Lisa's barn - som støtter naturen, dere har vel sett at noe fra mamma Lisa passer på lille Melkeveien i verdensrommet.. men jeg er bare ett menneske, Linda, Mamma Lisa's barn... og... skal ikke syte og klage.. men kjærlighet er viktigst av alt... det mange som vil hjelpe, spes. bak ryggen min.. og det gjør saken(e) værre... men de fleste gjør ting bare for pengene. Ikke Kjetil'en min...han er vel det eneste som ikke gjør det.. Og... huff.. blir tom for ord... Jeg får knapt puste, slik de kjører hodet mitt.. neste innlegg blir kanske noe som jeg i teorien og praksis opplevde, og skriblet ned, og undersøkte fakta etterpå.. og det er ca. sånn jeg opplevde hjernen min. Skal hvertfall vise Kjetil det, og forskere er vel litt intressert + menneske-rettighets-forkjemperne..forhåpentlig vis. For psykoklubben, driver tortur...

Det er sunt å gråte...

"The The - Sweet Bird of Truth

6 o'clock in the morning and I'm the last person in this plane

still awake

Y'know I can almost smell the blood washing against The shores,

Of this land that can't forget its past.

Oh the wind that carries this plane, is the wind of change,

heaven sent and hell bent!

over the mountain tops we go, just like all the other GI Joes

EE-AY-EE-AY----adios!

CHORUS

This is your captain calling--"with an urgent warning"

We're above the Gulf of Arabia--"our altitude is falling"

& I can't hold her up--"there's no time for thinking"

All hands on deck--"this bird is sinking"

Across the beaches and cranes, rivers and trains

all the money I've made--bodies I've maimed.

Time was when I seemed to know,

Just like any other GI Joe

Should I cry like a baby, or die like a man

While all the planets like wars start joining hands,

Oh what a heaven--what a hell!!

Y'know there's nothing can be done in the whole wide world.

I don't know whats wrong or right,

I'm just a regular guy, with bottled up insides,

I ain't ever been to church or believed in

Jesus Christ

but I'm praying that Gods with you when you die!!!

CHORUS"

*********************************************

"Whatever makes a soldier sad
Will make a killer smile."

From the "Captain" of Leonard Cohen 1984

Og det er den store forskjellen, mellom drapsmenn og drapsmenn og Kapteiner og Kapteiener. Der er det individuelle forskjeller, ta f.eks de norske soldatene i Afganistan, individer, vel og merke, som syns det å drepe er bedre enn sex. DET kommer fra Solkongens Ragnhild's prinsipper i prinsippenes skyld alene og å sole seg i glansen av å være psykopat... noe jeg har stor avsky mot..."Syt og bæs" - "sutre-unge" "gråter du fordi du syns synd på deg selv?" Sier psykoklubben.com, men det mange grunner man kan gråte for, av empati, gledestårer, sorg, sinne, av å bli sviktet, gråte sammen av forståeles, el at man må gjøre noe man føler er helt galt egentlig, for man har kanskje ingent annet valg. (se;sweet bird of truth)...

http://www.dagbladet.no/2010/09/27/nyheter/forsvaret/innenriks/afghanistan/utenriks/13577587/ 

Fabelen

Sannhetsbildet; Dere husker kanskje fabelen, om hvordan elefanten fikk lang snabel. Han skulle ned til elven å drikke, så kom krokodillen og beit i snabelen og trakkk i den så den ble lengre...

Angst
Skrevet av Yan Friis for ViMenn.

Vi mennesker liker utfordringer. Og vi beundrer dem som våger litt mer. Før gjaldt det bare menn. I dag liker alle å tøffe seg. Da er det ikke noe særlig kult å gå rundt å sippe over og klage over at man lider av angst. Jeg lider av angst. Det er en innrømmelse. Men den koster meg ingenting. Slik sett har jeg vært heldig. Jeg skjuler det ikke. Jeg snakker om det. Helst på en munter måte. Ja, for jeg er absolutt i stand til å se komikken i mitt irrasjonelle reaksjonsmønster når angsten erobrer fornuften. Å kunne le av sin egen tragedie er en gave. Men angst er ikke noe morsomt.
La meg fortelle dere om angst.
Angst er å tvinges i kne, skjelvende ugjenkjennelig, uten rømningsveier en aldeles normal formiddag hjemme i din egen stue. Angst er å samtale med deg selv i minutter, ja, kanskje timer, for å våge noe så trivielt som å gå i nærbutikken og handle melk og brød; og når du omsider våger, bryter du sammen og snur etter førti meters gange fordi du ikke engang makter det.
Angst er å våkne om natten, med buldrende hjerte og prikkende hud, vilt overbevist om at døden er her. Angst er ikke å få sove, eller å våkne med et smell hele natten igjen. Angst er å krabbe inn i bilen klokken tre om natten for å forsøke å nå legevakten før hjertet som du kjenner dunk dunk dunk helt oppe i halsen, stopper.
Angst er å være redd for ikke å få sove, og angst er å være redd for å sovne. Angst er å ta sin egen puls i time etter time. Angst er å sitte i baksetet i en bil i et fremmed land og uten forvarsel plutselig kjenne brystet snøre seg sammen, og så merke hvordan ansiktshuden strammer seg tettere og tettere over kraniet mens armene bøyer seg inn mot kroppen i en slags fosterstilling og du hiver og hiver etter luft, mer luft, mer luft. Inntill alt blir velsignet mørkt.

Angst er å sitte eller stå ansikt til ansikt med venner (eller ukjente) og kjempe for å beholde selvkontrollen mens ditt indre er i opprør, og å holde stemmen klar og tanken fokusert. Det koster. Gud som det koster!
Angst er å befinne seg på sammenbruddets rand en sen kveld å vite at du ikke kan tillate deg å tippe over fordi du har ansvaret for barna som sover trygt og uvitende i sine senger. Angst er aldri å vite noe sikkert.
Du kan føle deg utmerket. Du kan sove nettene igjennom i uke etter uke. Men plutselig, og helt uten forvarsel, er den der. Sort og kolossal.


Du vet hva det er, du har gått til leger og psykologer, du har kjempet med denne demonen i en årrekke, din fornuft snakker til deg, men du lytter ikke. For angsten er mektigere enn deg. Angsten bor i deg, angsten eier deg, angsten eter deg. Den gjør deg vaktsom, den beleirer deg, den gjør deg til et gissel.
Det er kanskje det verste: At du aldri vet. Du kan ingenting planlegge fordi angstutbruddene ikke følger noen timeplan.
Å reise på ferie medfører stor risiko. Da rives du ut av ditt nærmiljø og alle de små tingene som sammen danner ditt eget system, din egen måte å takle angsten på. Det kan være logiske størrelser som menneskene du betrakter som dine fortrolige, din personlige lege, det utenatlærte telefonnummeret til ambulansetjenesten.
Og det kan være irrasjonelle størrelser som luften du puster på hjemstedet, din egen seng, solens vante gang utenfor stuevinduet, avisen på dørmatten. Sammen skaper de noe som likner på trygghet.

Lar du deg diktere, har du et uoversiktelig handikap. Du er nødt til å ta sjansen. Den eneste veien er kampen. Kampen mot den usynlige og uberegnelige fienden. Det er en kamp du må kjempe alene. Angstpasientene er verdens ensomste mennesker. Jeg leser om ledertrening. Dette å utsette mennesker for ekstremer. Man klatrer i fjell, hopper i fallskjerm, padler igjennom stryk, utsetter sin kropp og sitt sinn for de ytterste påkjenninger. Det eneste man har å møte det med, er mot og vilje. Og når man kommer ut på den andre siden, er man styrket. Man er blitt en bedre leder.
Men jeg ser ikke noe heltemodig i denne leken for voksne. Jeg ser det ikke engang i den profesjonelle lek med farer som du finner hos enkelte forfattere, eventyrere og journalister innenfor omerådet vi kaller ”adventure”. De er modige. Javel. Men de utsetter seg like fullt for det jeg kaller en kalkulert risiko. De kan føle frykt. Men de vet ingenting om angst.
Angstpasienten slåss ikke med fjell og krokodiller. Han slåss med noe mye verre. Han slåss med de indre demonene som kan gjøre noe så trivielt som en handletur i nærbutikken til en rystende kamp for å overleve. Angstpasienten kommer ikke hjem for å fortelle om sine opplevelser. Han kommer aldri hjem. Han er der ute hele tiden.
Derfor hevder jeg at angstpasientene er vår tids virkelige helter. Det finnes intet større og mer heltemodig enn et menneske som trosser døden og overvinner seg selv for to liter melk og et kneipbrød.