Finanskrisen på 1-2-3

 

(Denne tegningen er egenlig hjernen min og ikke en datamaskin)

Følelser - smerte .. 12.02.2012 ; kl,10.02

 

Trykk på bilde for å bli større, hvis det er vanskelig å se, lese...

mer av EEG maskinen..

Denne har jeg ikke fått vist deg Kjetil, men den er visstok "min" - men skulle bli destruert, det skjedde fra en lørdag til mandag, av Rikshospitalet, noen deler er blitt brukt i utstillingen mind gap. Nå er det jo 2012 - så kanskje det er tiden for å snakke med overingeniøren igjen.

Hadde blitt glad om du tok kontakt, dette er litt spennende vet du :) Ser du likheten i EEG - testen du ga meg?

Tegning :)

Microchip - DARPA

Det er ingen umulighet .. :)

Teknisk museum

Jeg var på teknisk museum på Kjelsås på fredag 21.10.2011 - alene - hadde avtale med ei hyggelig dame - for omvisning på noen gjenstander på rikshospitalet. Ikke så mye info. de visste om den, men det var fint å få se den med egne øyne.. Teknisk museum har mye bra - det er en utstilling på gang som heter mind gap - den skuffet litt egentlig.. eller så fikk jeg ikke tid nok til å se.. den står til 2013 hvis ikke det er endret på. www.tekniskmuseum.no Ellers har de mye lærerike arrangementer og en butikk med mye morro. (vitenskaplig relatert - eller er ikke det meste det? Kanskje ikke) ....

Ekte falsk eller begge deler og alle fargen imellom...

 Gausdal

(lurer på hvor de 'falske' permene er, eller omstendighetene... )

 Jimmy og Freddie se: (O)

meg og en bok

Numerologi

Lucky Strike = _  = _ . Svar på kommentarfeltet lesere :)

JUSTUISMORD

Treholdt ville og vil gjerne jeg snakket med - tror det er justismord...vet nesten sikkert, MAYDAY Jens! Stoltenberg... og Gahr Støre...!!!

... ... .... ...

Objekt subjektiv

I farger.. eller er sort hvitt

Eller alt sammen...

Our common future...

Se...tidligere blogginnlegg

Gresshoppa til pappa

29042011 01,56

29042011 19,01

Enda en gang da en gresshoppe kom å ble sittende på vakt - ganske mange timer. nesten et døgn på samme sted.



Til og med Stor Oslo Lokal trafikk

Også på Ski stasjon henger det løse jordings-ledninger løst - det henger vel sammen med Stor Oslo Lokal trafikk - eller noe sånt noe... Nå kan det hende at denne er ødelagt, gikk som sagt ikke forbi å kjente strømmen igjennom meg, slik som på Oslo S. Men det er nok i samme gate av noe prosjekt eller lignende...

Hjernen fra 00,59 - 24.12.2010 ----> ca 3 dager etter nyttår

Hjernen min fra 00,59 - 24.12.2010 ----> ca 3 dager etter nyttår - med mer imellom. Slik så det ca. ut, innenifra. 

Da beveget kun den ene rundingen seg - andre siden stod stille. Nå fungere den balansert igjen, som den skal... 

1 mai. 2011 Lavtrykk sa noen!?!

Ja, sånn halvt om halvt

Det er sunt å gråte...

"The The - Sweet Bird of Truth

6 o'clock in the morning and I'm the last person in this plane

still awake

Y'know I can almost smell the blood washing against The shores,

Of this land that can't forget its past.

Oh the wind that carries this plane, is the wind of change,

heaven sent and hell bent!

over the mountain tops we go, just like all the other GI Joes

EE-AY-EE-AY----adios!

CHORUS

This is your captain calling--"with an urgent warning"

We're above the Gulf of Arabia--"our altitude is falling"

& I can't hold her up--"there's no time for thinking"

All hands on deck--"this bird is sinking"

Across the beaches and cranes, rivers and trains

all the money I've made--bodies I've maimed.

Time was when I seemed to know,

Just like any other GI Joe

Should I cry like a baby, or die like a man

While all the planets like wars start joining hands,

Oh what a heaven--what a hell!!

Y'know there's nothing can be done in the whole wide world.

I don't know whats wrong or right,

I'm just a regular guy, with bottled up insides,

I ain't ever been to church or believed in

Jesus Christ

but I'm praying that Gods with you when you die!!!

CHORUS"

*********************************************

"Whatever makes a soldier sad
Will make a killer smile."

From the "Captain" of Leonard Cohen 1984

Og det er den store forskjellen, mellom drapsmenn og drapsmenn og Kapteiner og Kapteiener. Der er det individuelle forskjeller, ta f.eks de norske soldatene i Afganistan, individer, vel og merke, som syns det å drepe er bedre enn sex. DET kommer fra Solkongens Ragnhild's prinsipper i prinsippenes skyld alene og å sole seg i glansen av å være psykopat... noe jeg har stor avsky mot..."Syt og bæs" - "sutre-unge" "gråter du fordi du syns synd på deg selv?" Sier psykoklubben.com, men det mange grunner man kan gråte for, av empati, gledestårer, sorg, sinne, av å bli sviktet, gråte sammen av forståeles, el at man må gjøre noe man føler er helt galt egentlig, for man har kanskje ingent annet valg. (se;sweet bird of truth)...

http://www.dagbladet.no/2010/09/27/nyheter/forsvaret/innenriks/afghanistan/utenriks/13577587/ 

Bush's hemmelige forskningsprosjekt og meg ..

Bæbæ, Bea Bæb er også noen av alle mine kalle navn... kjært barn mange navn vettu.. 

Har mine teorier ang. det jeg overhørte, ang. den saken. Men er ikke så bekymret. Er heller bekymret for vårt fedreland Norge.. og systemene her..for saken var stor.. men så (uten at jeg har fått vite- har jeg bitt nedgradert til nesten ingenting..men for all del, ønsker jeg at 2011 skal bli et bra år for oss alle. ingen løgner, skuespill etc. For at jeg skal overleve trenger jeg Kjetil i mitt liv, mye mer enn nå. og for jeg har kanskje ikke så lang tid igjen.. uten han hvertfall... samtidig som jeg må roe ned "alle" andres magefølelse el hva man skal kalle det for...  i tillegg.

Jeg er meg, som jeg alltid har vært...bare jeg ikke blir skremt inn i kuvøse-nivået... det var så skremmende å komme dit igjen, at jeg nødig vil ha det på lignende måter.. på andre områder.

Satelitten og systemet??

http://www.dagbladet.no/2010/12/30/nyheter/satellitt/utenriks/romfart/brrraaains/14888301/

Solskadd zombiesatellitt ble levende igjen

Gikk amok i rommet.

Geir Barstein
gba@dagbladet.no

30.12.2010, kl. 10:25

HISSIGE: Utbrudd på Sola kaster høyenergipartikler i høy hastighet ut i rommet. Disse kan føre til store problemer for jordlig elektronikk, særlig satellitter som går i bane. Foto: NASA SDO/SCANPIX

Bakgrunn:

Partikler som slynges fra sola mot jorda i enorm hastighet kan føre til alvorlige forstyrrelser på blant annet kommunikasjon og strømnett.

Stormene kan i verste fall ødelegge satellitter eller drepe astronauter som beveger seg utenfor jordas beskyttende magnetfelt.

Forskere håper NASAs nye solteleskop SDO, som slapp de første bildene i april, kan bidra til økt forståelse om de mystiske prosessene på sola. Det kan gi bedre varsling av farlig romvær.
Her kan du lese mer om SDO og de andre solteleskopene:

• Solar Dynamic Observatorys hjemmesider.

• SOHOs hjemmesider.

• STEREOs hjemmesider.

• De siste romværprognosene kan leses på  Spaceweather.com.

• Slik overlever du et zombieangrep.

(Dagbladet): En hjerneskadd «zombiesatellitt», som de siste månedene har gått amok i rommet, er brakt tilbake til de levendes rekker.

Monsteret ble trolig skapt under solstormene i april. En skur av høyenergipartikler kan ha truffet satellitten Galaxy 15 og stekt deler av elektronikken om bord.

Fra det øyeblikket ble kommunikasjonssatellitten det industrien døper en zombiesat; en som driver ustyrlig rundt på egen hånd uten mål og mening.

- De kritiske fasene for å berge Galaxy 15 har vært vellykket. Vi har satt satellitten i safe mode, og for øyeblikket er vi glade for å rapportere at det ikke er noen trussel for interferens med nabosatellitter eller kundetjenester, opplyser Intelsat, ifølge Space.com.

I motsetning til andre zombiesatellitter, som det finnes mange av, presenterte Galaxy 15 et nytt problem uten sidestykke i romhistorien.

Telekommunikasjonssystemet, som mottok, forsterket, og sendte ut signaler, ble nemlig ikke ødelagt. Den fortsatte å pøse ut signaler, men satellitten ignorerte både «opptil 200 000 kommandoer om å skjerpe seg» og en serie ordrer fra Jorda om å dø, het det i en uttalelse. (Psykoklubben?!?!!)

Dermed var det en fare for at den levende døde satellitten skulle komme nær friske satellitter i nabolaget, interferere med signalene og dermed forstyrre kommunikasjons- og tv-tjenester på Jorda.

Problemet løste seg på lillejulaften. Satellittens batterier er avhengig av at solcellepanelene er vendt mot Sola, men siden den surret rundt på hell og lykke har ikke det vært tilfelle.

Da batteriene omsider ladet ut utførte Galaxy 15 en omstart på eget initiativ, og begynte atter igjen å akseptere kommandoer fra bakkekontrollen, skriver Space.com. Nå er det en mulighet for at den kan komme tilbake til operativ tjeneste.

- Når vi får gjennomført de første sjekkene og plassert satellitten i riktig omløpsbane, skal vi vurdere tilstanden til systemene og gjennomføre utfyllende tester for å granske funksjonaliteten, opplyser Intelsat.

Angst
Skrevet av Yan Friis for ViMenn.

Vi mennesker liker utfordringer. Og vi beundrer dem som våger litt mer. Før gjaldt det bare menn. I dag liker alle å tøffe seg. Da er det ikke noe særlig kult å gå rundt å sippe over og klage over at man lider av angst. Jeg lider av angst. Det er en innrømmelse. Men den koster meg ingenting. Slik sett har jeg vært heldig. Jeg skjuler det ikke. Jeg snakker om det. Helst på en munter måte. Ja, for jeg er absolutt i stand til å se komikken i mitt irrasjonelle reaksjonsmønster når angsten erobrer fornuften. Å kunne le av sin egen tragedie er en gave. Men angst er ikke noe morsomt.
La meg fortelle dere om angst.
Angst er å tvinges i kne, skjelvende ugjenkjennelig, uten rømningsveier en aldeles normal formiddag hjemme i din egen stue. Angst er å samtale med deg selv i minutter, ja, kanskje timer, for å våge noe så trivielt som å gå i nærbutikken og handle melk og brød; og når du omsider våger, bryter du sammen og snur etter førti meters gange fordi du ikke engang makter det.
Angst er å våkne om natten, med buldrende hjerte og prikkende hud, vilt overbevist om at døden er her. Angst er ikke å få sove, eller å våkne med et smell hele natten igjen. Angst er å krabbe inn i bilen klokken tre om natten for å forsøke å nå legevakten før hjertet som du kjenner dunk dunk dunk helt oppe i halsen, stopper.
Angst er å være redd for ikke å få sove, og angst er å være redd for å sovne. Angst er å ta sin egen puls i time etter time. Angst er å sitte i baksetet i en bil i et fremmed land og uten forvarsel plutselig kjenne brystet snøre seg sammen, og så merke hvordan ansiktshuden strammer seg tettere og tettere over kraniet mens armene bøyer seg inn mot kroppen i en slags fosterstilling og du hiver og hiver etter luft, mer luft, mer luft. Inntill alt blir velsignet mørkt.

Angst er å sitte eller stå ansikt til ansikt med venner (eller ukjente) og kjempe for å beholde selvkontrollen mens ditt indre er i opprør, og å holde stemmen klar og tanken fokusert. Det koster. Gud som det koster!
Angst er å befinne seg på sammenbruddets rand en sen kveld å vite at du ikke kan tillate deg å tippe over fordi du har ansvaret for barna som sover trygt og uvitende i sine senger. Angst er aldri å vite noe sikkert.
Du kan føle deg utmerket. Du kan sove nettene igjennom i uke etter uke. Men plutselig, og helt uten forvarsel, er den der. Sort og kolossal.


Du vet hva det er, du har gått til leger og psykologer, du har kjempet med denne demonen i en årrekke, din fornuft snakker til deg, men du lytter ikke. For angsten er mektigere enn deg. Angsten bor i deg, angsten eier deg, angsten eter deg. Den gjør deg vaktsom, den beleirer deg, den gjør deg til et gissel.
Det er kanskje det verste: At du aldri vet. Du kan ingenting planlegge fordi angstutbruddene ikke følger noen timeplan.
Å reise på ferie medfører stor risiko. Da rives du ut av ditt nærmiljø og alle de små tingene som sammen danner ditt eget system, din egen måte å takle angsten på. Det kan være logiske størrelser som menneskene du betrakter som dine fortrolige, din personlige lege, det utenatlærte telefonnummeret til ambulansetjenesten.
Og det kan være irrasjonelle størrelser som luften du puster på hjemstedet, din egen seng, solens vante gang utenfor stuevinduet, avisen på dørmatten. Sammen skaper de noe som likner på trygghet.

Lar du deg diktere, har du et uoversiktelig handikap. Du er nødt til å ta sjansen. Den eneste veien er kampen. Kampen mot den usynlige og uberegnelige fienden. Det er en kamp du må kjempe alene. Angstpasientene er verdens ensomste mennesker. Jeg leser om ledertrening. Dette å utsette mennesker for ekstremer. Man klatrer i fjell, hopper i fallskjerm, padler igjennom stryk, utsetter sin kropp og sitt sinn for de ytterste påkjenninger. Det eneste man har å møte det med, er mot og vilje. Og når man kommer ut på den andre siden, er man styrket. Man er blitt en bedre leder.
Men jeg ser ikke noe heltemodig i denne leken for voksne. Jeg ser det ikke engang i den profesjonelle lek med farer som du finner hos enkelte forfattere, eventyrere og journalister innenfor omerådet vi kaller ”adventure”. De er modige. Javel. Men de utsetter seg like fullt for det jeg kaller en kalkulert risiko. De kan føle frykt. Men de vet ingenting om angst.
Angstpasienten slåss ikke med fjell og krokodiller. Han slåss med noe mye verre. Han slåss med de indre demonene som kan gjøre noe så trivielt som en handletur i nærbutikken til en rystende kamp for å overleve. Angstpasienten kommer ikke hjem for å fortelle om sine opplevelser. Han kommer aldri hjem. Han er der ute hele tiden.
Derfor hevder jeg at angstpasientene er vår tids virkelige helter. Det finnes intet større og mer heltemodig enn et menneske som trosser døden og overvinner seg selv for to liter melk og et kneipbrød.