Jani fra USA og sammenheng

For dere som leser bloggen min jevnlig, har sikkert sett de episodene fra Opera der Jani fra USA er schizofren og 7 år gammel. Endel av det hun hører, er kanskje, som jeg har forstått det, psykoklubben som leker i sin fantasiverden. "Cat 400" og "Rat", Camilla og Marthe lekte jo kloakrotter noen år, og Maurice er sikkert katta.. Må studere det der nøyere, jeg selv hører henne innimellom og prøver å se linker. Jeg hører også hvordan psykoklubben tuller med henne, det er vondt å høre.. for for henne er det også virkelig.. eller det er VIRKELIGE mennesker, men de later bare som de er rotter og katter, og det hun ser, kan være enten ordene fra frekvensen som blir omgjort til bilder i hodet hennes, eller hun som så blubben til andre dyr (kroppen selv om den ikke er der fysisk) som klarsynt.. men mest sannsynlig det første...

behovet for å tilstå

Kjetil er interjuvet i politi forum 14 oktober 2005, og uttaler seg på generelt grunnlag om nokas saken. politiforum.07.no/asset/46/1/46_1.pdf

"Psykolog Kjetil Johnsen arbeider ved Ullevål
sykehus som psykolog for mange av de innsatte
i Oslo Fengsel, ved avdelingen psykiatrisk
fagteam. Han ønsker ikke å uttale seg
spesifikt om NOKAS-rettssaken, men velger
å uttale seg på generelt grunnlag.
— For mange kan det være meget ubehagelig
å gå med noe inni seg over lang tid
uten å kunne fortelle noen om sannheten.
I tillegg kan det å sitte i isolat over lang tid
føre til depresjoner, søvnproblemer, rastløshet
og ikke minst nedstemthet, sier Kjetil
Johnsen.
Indre og ytre motivert
Av de 13 siktede i NOKAS-saken, er mange
tvilende til at de forteller sannheten om hva
som egentlig skjedde på bankplassen i Stavanger
5. april i fjor hvor politimannen Arne
Sigve Klungland ble skutt ned og drept.
— Noen tilstår på grunn av skamfølelse
mens andre tilstår av taktiske årsaker. Vi
snakker om indre motivert tilståelse og ytre
motivert tilståelse, forklarer Johnsen, før
han går nærmere inn på de ulike motivene.
— Indre motivert tilståelse skjer ofte som
et resultat av skyldfølelse, skam og om et
ønske om å gjøre opp for seg. Mens en ytre
motivert tilståelse kommer mer av taktiske
årsaker. For eksempel hvis politiet har konkrete
bevis som kan knytte den siktede til
saken, understreker Kjetil Johnsen.
Frykt for represalier
— Det er liten tvil om at noen velger en
løsningen ved å tilstå for å få en kortere
straff. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre.
Noen vil alltid være redde for å tilstå i frykt
for represalier fra andre involverte i en sak,
forklarer Kjetil Johnsen.
Og akkurat frykten fra andre involverte,
har vist seg å være et stort problem i
NOKAS-saken.
Tiltalte Johnny Thendrup har uttalt i retten
at han gjerne skulle ha sagt hvem som
skjøt og drepte Arne Sigve Klungland, av
hensyn til den drepte politimannens familie.
— Men jeg tør ikke, har Thendrup sagt
i retten.
Kjetil Johnsen sier at det hender at innsatte
ved Oslo Fengsel kan forklare til han
at de ikke forteller hele sannheten i frykt fra
andre involverte i saken.
— Generelt kan jeg si at det å bli sett på
som en tyster ikke er bra. Å navngi enkeltpersoner
kan få alvorlige konsekvenser og
derfor velger noen å holde sannheten for
seg selv. Vi som jobber som psykologer får
enkelte ganger vite ting som tiltalte aldri
har sagt i et avhør eller mens de sitter på
tiltalebenken. Men vi er underlagt en streng
taushetsplikt, og vi ser at det kan være godt
for de tiltalte at de tømmer seg overfor oss.
Det viktigste er at de må være motivert for å
arbeide med oss og være motivert for å gjøre
en livsendring for å komme seg videre, sier
Johnsen.
thomas.berg@politiforum.no"

Kjetil er fantastisk <3

Mona Lisa

av; Leonardo Da Vinci

(but Mona Lisa just keep on smiling - it's a miracle)

Kjetil kjære

Ansvarsgruppemøte gikk til helvete igår, jeg har visst ødelagt familien fikk jeg vite..(de har jo ingenting m meg å gjøre, face 2 face). men før 14.00 ... hva var planen..eller dere tenkte kanske 16.00 i Oslo... ? ... el det kunne vært mye.. men var det meningen at jeg skulle få lov av deg å feire 1. mai sammen deg??  .... -smiler hvis d er lov å smile.. (inni meg hvertfall) .... jeg ble redd på ansvarsgruppemøte at de hadde ofra ditt liv, for å redde Lucia....for det hørte jeg.. og jeg sitter fortsatt der idag, med samme følelse av å ikke bli forstått av noen... INGEN der og Torill blanda seg inn... uten å være der...  og jeg må vel si opp leiligheten idag..for utleiern sier d m stemmen sin, og ellers blir jeg vel sittende m 2 kontrakter igjen en på 1 år og en på 3 år som jeg ikke vet hvor kommer fra... og... d er ikke trygt for meg alene her.... når så mye endres hver gang jeg er ute...

og først og ikke minst....savner jeg deg som deg, du er jo den samme når du går ut den døra di som ellers, og jeg har vært forelsket og savnet deg siden....x antall år siden...  du vet kanskje selv håper jeg...

.... .... <3 ....

Håper du tar kontakt... en eller annen gang... du var den siste jeg kunne forholde meg til som fast trygghet og kjærlighet.... - mellom et par var du den første...

Stoltenberg: SV og Sp må klare seg selv

Stoltenberg: SV og Sp må klare seg selv    

(må de det nødvendigvis? Liker godt Kristin H (SV) og ser på de politikerne vi har forskjellige som individer)  Men jeg mener at for dette landet her er det best å ha Jens Stoltenberg som ny Statsminister - etter neste valg også!! (og denne gangen skal jeg klare å stemme!) 

(... "det egne laget" er ikke mitt, hvertfall ikke ledet av meg...  og hva dreier lagene seg om egentlig?) 

..... Ventende gaver, når kommer dere?

Ventende gaver, når kommer dere? -Dere er herved invitert :) Fortest mulig.. Inkl. deg Christopher :) og Kjetil ser det vel selv. OG selvfølgelig ser Esepen T.H T. det også - m resten av XL- hvis d passer seg :)

( Sinhga Beer står i kjøleskapet for dere av noen av de andre, som også er velkommen, og er dere kompiser dere dem der - så er dere velkommen dere også ) :) Lurer på om noen kommer på besøk samtidig .... men husk - BARE når jeg er hjemme.. og hvor lenge dette blir hjemme vet jeg ikke.. men ikke hør på alle løgnene fra de andre.. ;)

Linda T.B.

Trøtting LilleSatan :)

234/H0304



Seigmen - Bloodprint

Everyone has got a friend
 every day has got to end
 all the wonders in the world
 every diamond - every pearl
 i'll give to you my little girl

All the things i ever said
 all the voices in my head
 i'll give to you my only friend

Who am i to challenge life
 to chase the fire
 to race with time

Am I invicible to all
 you anticipators
 life's so beautiful to you
 when blood runs cold
 once we were all the same
 once we were equal
 life's so beautiful to you
 listen to the rain

Everyone has got a friend
 except this one
 everyone day has got an end
 except this one

Everyone can have what they want
 except this one
 everyone can have a friend
 except this one

Who am I to chance events
 with no mind for consequence

Am i invicible to all
 you anticipators
 life's so beautiful to you
 when blood runs cold
 once we were all the same
 once we were equal
 life's so beautiful to you
 listen to the rain

bloodprint

Kunnskapd departementent :)

Sinnsro



17.12.2004

Camilla & Maurice giftet seg 17 desember 2004

Systemer - litt forskjellig...

 

(Ken Wilber)

På skrått nedover fra venstre (jeg) - til høyre; DET som skjer, men jeg ikke vet hva er. Som ingen forteller meg - som jeg kaller  for psykoklubben.com, syklubben.no - fanklubben - som bedriver "hemmelig agent-arbeid" og psykisk tortur...

"VI" formen, kan i mitt tilfelle være meg og Kjetil og som det gode gamle uttrykket, "nå skal vi se...."

Norsk/svenske farge-systemet.

Matt Johnson (The The)

Ken Wilber

Ken Wilber

Paranoid og sikkerhet

 Dette stod i slutten av en mail, jeg fikk med bilder av en isbjørnen & en hund, og en Coala bjørn som ble tatt hand om av noen mennesker, som ikke så like tryggt og naturlig ut...

Og med denne avsluttningen, om å ikke skrive ut mailen - kunne nesten blitt forstått som en trussel... 

De som faktisk tar vare på miljøet, er NSB - og sliter nok litt med psykoklubben de også, men de sier; Takk for at du tenker.... miljø :)

Her er noen av bildene i mailen..

OG 

 

 

 

 

 Stakkars Coala .... hvorfor oppi baljen? Da får han jo ikke til å drikke!

1 april 2008

Hvis jeg hadde fått vite det jeg fortsatt ikke har fått bekreftet - så hadde nok min..... Kjetil og jeg vært fysisk sammen nå... Skulle kanskje få vite det da,1 april.2008 men dumme meg - ble kjent med Noralf og tenkte på Bjørn Åge - når sannheten er at det var kjærlighet med første blikk og tillitt og trygget ved første håndhilsen mellom meg og Kjetil 1 år tidligere... men jeg tilot meg selv å ikke tenke på han på den måten, men jeg følte det uten ord... eller underbevisst eller hva man nå skal kalle det.. Nå er jeg så bevisst på det - at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er maktesløs... Alle i familien vet mer enn meg om alt dette her, hvor nå lenge det har foregått, litt forskjellig hva de vet fra individ til indvivd... men... allikevel. .... INGEN gir meg noen sikre fakta annsikt til annsikt. Hører bare de lurer hverandre, og beskytter hverandre, camilla splitter en og en - og resten av dem.. samarbeider med hverandre på kryss og tvers... og jeg ja .. INGENTING. Min ...... Kjetil... håper jeg bare tar meg med eller kommer eller uansett tar styringa litt på dette, mellom meg og han. KJØR PÅ KJETIL!<3 ang. romantisk så er jeg ikke kresen :) Det er individet som teller ;) Sjarmerende er vel et bedre passende føleseord for min ... Kjetil. Du er deg selv! Det er viktigst!

Angst
Skrevet av Yan Friis for ViMenn.

Vi mennesker liker utfordringer. Og vi beundrer dem som våger litt mer. Før gjaldt det bare menn. I dag liker alle å tøffe seg. Da er det ikke noe særlig kult å gå rundt å sippe over og klage over at man lider av angst. Jeg lider av angst. Det er en innrømmelse. Men den koster meg ingenting. Slik sett har jeg vært heldig. Jeg skjuler det ikke. Jeg snakker om det. Helst på en munter måte. Ja, for jeg er absolutt i stand til å se komikken i mitt irrasjonelle reaksjonsmønster når angsten erobrer fornuften. Å kunne le av sin egen tragedie er en gave. Men angst er ikke noe morsomt.
La meg fortelle dere om angst.
Angst er å tvinges i kne, skjelvende ugjenkjennelig, uten rømningsveier en aldeles normal formiddag hjemme i din egen stue. Angst er å samtale med deg selv i minutter, ja, kanskje timer, for å våge noe så trivielt som å gå i nærbutikken og handle melk og brød; og når du omsider våger, bryter du sammen og snur etter førti meters gange fordi du ikke engang makter det.
Angst er å våkne om natten, med buldrende hjerte og prikkende hud, vilt overbevist om at døden er her. Angst er ikke å få sove, eller å våkne med et smell hele natten igjen. Angst er å krabbe inn i bilen klokken tre om natten for å forsøke å nå legevakten før hjertet som du kjenner dunk dunk dunk helt oppe i halsen, stopper.
Angst er å være redd for ikke å få sove, og angst er å være redd for å sovne. Angst er å ta sin egen puls i time etter time. Angst er å sitte i baksetet i en bil i et fremmed land og uten forvarsel plutselig kjenne brystet snøre seg sammen, og så merke hvordan ansiktshuden strammer seg tettere og tettere over kraniet mens armene bøyer seg inn mot kroppen i en slags fosterstilling og du hiver og hiver etter luft, mer luft, mer luft. Inntill alt blir velsignet mørkt.

Angst er å sitte eller stå ansikt til ansikt med venner (eller ukjente) og kjempe for å beholde selvkontrollen mens ditt indre er i opprør, og å holde stemmen klar og tanken fokusert. Det koster. Gud som det koster!
Angst er å befinne seg på sammenbruddets rand en sen kveld å vite at du ikke kan tillate deg å tippe over fordi du har ansvaret for barna som sover trygt og uvitende i sine senger. Angst er aldri å vite noe sikkert.
Du kan føle deg utmerket. Du kan sove nettene igjennom i uke etter uke. Men plutselig, og helt uten forvarsel, er den der. Sort og kolossal.


Du vet hva det er, du har gått til leger og psykologer, du har kjempet med denne demonen i en årrekke, din fornuft snakker til deg, men du lytter ikke. For angsten er mektigere enn deg. Angsten bor i deg, angsten eier deg, angsten eter deg. Den gjør deg vaktsom, den beleirer deg, den gjør deg til et gissel.
Det er kanskje det verste: At du aldri vet. Du kan ingenting planlegge fordi angstutbruddene ikke følger noen timeplan.
Å reise på ferie medfører stor risiko. Da rives du ut av ditt nærmiljø og alle de små tingene som sammen danner ditt eget system, din egen måte å takle angsten på. Det kan være logiske størrelser som menneskene du betrakter som dine fortrolige, din personlige lege, det utenatlærte telefonnummeret til ambulansetjenesten.
Og det kan være irrasjonelle størrelser som luften du puster på hjemstedet, din egen seng, solens vante gang utenfor stuevinduet, avisen på dørmatten. Sammen skaper de noe som likner på trygghet.

Lar du deg diktere, har du et uoversiktelig handikap. Du er nødt til å ta sjansen. Den eneste veien er kampen. Kampen mot den usynlige og uberegnelige fienden. Det er en kamp du må kjempe alene. Angstpasientene er verdens ensomste mennesker. Jeg leser om ledertrening. Dette å utsette mennesker for ekstremer. Man klatrer i fjell, hopper i fallskjerm, padler igjennom stryk, utsetter sin kropp og sitt sinn for de ytterste påkjenninger. Det eneste man har å møte det med, er mot og vilje. Og når man kommer ut på den andre siden, er man styrket. Man er blitt en bedre leder.
Men jeg ser ikke noe heltemodig i denne leken for voksne. Jeg ser det ikke engang i den profesjonelle lek med farer som du finner hos enkelte forfattere, eventyrere og journalister innenfor omerådet vi kaller ”adventure”. De er modige. Javel. Men de utsetter seg like fullt for det jeg kaller en kalkulert risiko. De kan føle frykt. Men de vet ingenting om angst.
Angstpasienten slåss ikke med fjell og krokodiller. Han slåss med noe mye verre. Han slåss med de indre demonene som kan gjøre noe så trivielt som en handletur i nærbutikken til en rystende kamp for å overleve. Angstpasienten kommer ikke hjem for å fortelle om sine opplevelser. Han kommer aldri hjem. Han er der ute hele tiden.
Derfor hevder jeg at angstpasientene er vår tids virkelige helter. Det finnes intet større og mer heltemodig enn et menneske som trosser døden og overvinner seg selv for to liter melk og et kneipbrød.