Det er så mange ord
jeg skulle ønske at jeg fant
Nåde deg om du virkelig visste alt
Når det gjaldt som mest
Drømmer som brast
Behøver jeg å si det
Jeg har bare samvittigheten igjen
Strakk aldri til det er to måter å vinne deg tilbake på
Den steinen jeg kastet ut
Jeg så den aldri synke
Si et navn
Nå blåser det opp til storm
Havet det løfter seg
Vi var en vakker idé
Løvet faller
Sakte ned
Alt jeg har tapt
Har du tatt tilbake og lagt
I en skuff
Var det sant
Jag fant alt som forsvant
Var det støv alt som brant
Var det lyden av kjærligheten som vant
Alt jeg har tapt
Har du tatt tilbake og lagt
I en skuff
Var det sant
Jag fant alt som forsvant
Var det støv alt som brant
Var det lyden av kjærligheten som forsvant
jeg skulle ønske at jeg fant
Nåde deg om du virkelig visste alt
Når det gjaldt som mest
Drømmer som brast
Behøver jeg å si det
Jeg har bare samvittigheten igjen
Strakk aldri til det er to måter å vinne deg tilbake på
Den steinen jeg kastet ut
Jeg så den aldri synke
Si et navn
Nå blåser det opp til storm
Havet det løfter seg
Vi var en vakker idé
Løvet faller
Sakte ned
Alt jeg har tapt
Har du tatt tilbake og lagt
I en skuff
Var det sant
Jag fant alt som forsvant
Var det støv alt som brant
Var det lyden av kjærligheten som vant
Alt jeg har tapt
Har du tatt tilbake og lagt
I en skuff
Var det sant
Jag fant alt som forsvant
Var det støv alt som brant
Var det lyden av kjærligheten som forsvant
Som Mamma Lisa's barn - vet jeg - men ikke alt på en gang... Ikke folks eneltsaker osv - men i det store store bilde... i det universale.. jeg bare assossierer... håndgranaten med splinten som må inn, for at universet skal bli for evig...som jeg oppdaget i 2010... det var da det gjaldt som mest...og det gjelder enda... Det er MYE som skal til, samtidig ikke så mye.. det er ikke bare bare, å bare bare, være Mamma Lisa's barn.. (ps. hun har ingen ord som dere kanskje tror - det er mamma Ingela som høres.. ) - Linda.





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar