Senskader ved prematur fødsel

KNABSTRUP (VG) På sykehuset ble knøttlille Filip og Marina stadig vekket med et stikk. I flere år etterpå var de redd for å sove.

Av KRISTIN M HAUGE og ANNEMOR LARSEN (foto)

STERKE MINNER: De bittesmå avtrykkene av barnas føtter er sterke minner fra en dramatisk start. Nå er Filip og Marina friske og flotte 12-åringer. Foto: Annemor Larsen
De fikk en brutal og altfor tidlig start på livet. Mange år senere sliter flere barn med balanse, konsentrasjon - og søvn. Mange barn som er født for tidlig, har vanskelig for å sove, er engstelige og blir fort hyperstresset og overstimulert, er den danske tvillingmoren Jonna Jepsens konklusjon. - De psykiske problemene ses tidlig, men ofte blir problemene med konsentrasjon, læring og sosialt liv først oppdaget i skolealderen, sier Jepsen. Med teoristudier og egne og andre foreldres erfaringer i bagasjen er hun blitt reisende i råd om hvordan problemene kan forebygges - og løses. Legene fortalte henne alt om de medisinske utfordringene da tvillingene hennes kjempet for livet i kuvøsen. 12 år senere er det forfatteren Jonna Jepsen som lærer fagfolkene om de usynlige senskadene. De siste årene har hun skrevet to bøker, startet Dansk Præmaturforening og reist Norge og Danmark rundt for å undervise og holde foredrag for helsesøstre, lærere, pedagoger og foreldre.

REISENDE I RÅD: Tvillingmor Jonna Jepsen er blitt en kjent forfatter og foredragsholder i Norge og Danmark. Foto: Annemor Larsen
Jonna Jepsen mener det er uhyre viktig at lærere og barnehagepersonell får vite at barnet er for tidlig født - slik at de kan få mulighet til å forstå dem. - Noen tror at barna er «trege», fordi de trenger tid og har problemer med å konsentrere seg. Slikt er helt unødvendig, sier Jonna Jepsen. Hennes egne barn, Filip og Marina, ble født 13 uker før tiden, og veide bare en kilo hver. Nå er tvillingene 12 år og går på Den lille skole i en fredelig, liten dansk landsby. - Valget er bevisst. De første 3-4 årene fikk de fort angst for nye situasjoner og mange mennesker. Alle avvik fra normene, som skoleutflukter, krevde grundige forberedelser, sier Jonna Jepsen. Selv valgte hun å være hjemme de fire første årene. - I starten på livet sover barna mye, men de forstyrres hele tiden på sykehuset. Alarmer går, eller de skal vekkes for å ta blodprøver. De våkner ofte til en smertefull behandling. Denne uroen og stresset i første delen av livet er en viktig del av årsaken til at de sover urolig senere også, mener Jonna Jepsen. Hun erfarte selv at barna var tydelig redd for å falle i søvn, og at de ofte hadde mareritt når de først sovnet. - Jeg etterlyser spedbarnspsykologi på tidlig-født-avdelingene. Tenk på alt akutt og dramatisk de små utsettes for i starten på livet. Mange har vært gjennom en smertefull og langvarig atskillelse fra mor allerede før uke 32! Mange sliter med traumene senere og får tidlig følelsesmessige skader på grunn av omstendighetene, mener Jonna Jepsen. Selv ble hun atskilt fra jenta si i fem dager. Lille Marina måtte sendes i hui og hast til et annet sykehus for å redde livet. I oppveksten er det vanlig at tidligfødte lærer å sykle mye senere enn andre barn. Mange har store problemer med å stupe kråke, hoppe tau og hinke. På skolen blir «sene» elever ofte hjulpet med ekstraundervisning. Jonna Jepsen mener dette i mange tilfeller er helt galt. - Når problemet er at de ikke klarer å konsentrere seg, hjelper det ikke å pugglese. Krav og forventninger som barna ikke kan leve opp til, fører bare til flere nedturer og lav selvtillit. Hennes forslag til løsning er basert på egne og andres erfaringer. - Det er viktig med ro rundt barnet. De må få hjelp til å strukturere seg. De bør ikke få åpne, frie oppgaver - men faste, pedagogiske opplegg. Får barnet tidlig hjelp til bedre sansekoordinasjon, balanse, motorikk og et avbalansert følelsesliv, vil det bli unødvendig å ta særlige hensyn.

Kjennetegnene:
Ofte forekommer det at barnet:
Er hypersensitivt - sart for sansepåvirkning, stimuli og stress.
Har forsinkede reaksjoner
Gråter mye, er utrøstelig
Har kroppslig uro og assymetri
Er tågjenger (går mye på tå)
Har en høy smerte- toleranse
Er langsom - trenger god tid
Har vanskelig for å sove. Våkner ofte, har mareritt
Vansker med å spise
Vansker med å holde seg renslig
Vanskelig for å koordinere sanseinntrykk, motta og forstå kollektive beskjeder, konsentrere seg, huske og lære.
Er hyperaktiv eller passiv
Er aggressiv eller inne- sluttet
Er utrygg og redd, tilknytning til få, separasjonsangst
Utvikler motorikk og språk sent
Har dårlig selvbilde

Dette kan gjøres:
På sykehuset: Hjelp fra ergoterapeut eller fysioterapeut. Sørge for at hodet ikke blir asymmetrisk.
Sansestimulering: Utvikle balansen ved å vugge, rulle, gynge, hoppe, løpe, svinge, hinke, klatre i trær, hoppe på trampoline, sykle.
Ved konsentrasjonsvansker: Oppmerksomhetstrening, pedagogiske regler, mindre impulsstyring, ro, hvile, begrensning av inntrykk, lek og fysisk aktivitet, sansemotoriske øvelser, fysioterapi.
Førskolealder: Bruk kryssøvelser for bedre koordinasjon og balanse, og massasje. Prøv gjerne en osteopat. En liten barnehage eller dagmamma er bedre enn en stor barnehage. Vent eventuelt et år med skolestart.
Ved stress, uro og overstimulering: Holde rundt barnet, massasje (ikke mens barna er helt små) og rolige bevegelser, stille musikk, få inntrykk, rytme, rutiner og faste rammer og forutsigbarhet. Unngå lange skoledager med SFO.
Ved spiseproblemer: Ro, tid, stemning, ingen tvang, flere små måltider, findelt og flytende kost.
Ved språkvanskeligheter: Musikk og rytme, rim og regler, sansemotoriske øvelser, fysisk utfoldelse, unngå å korrigere

DETTE ER PREMATUR:
Uke 40: Fullbårne
Uke 37: For tidlig født
Uke 32: Meget for tidlig født
Uke 28: Ekstremt tidlig født
Sengrensen for abort er 22 uker i Danmark. Barn kan reddes etter uke 23.
Hvert år skjer ca. 7 prosent av alle fødsler i Norge for tidlig. I 2002 ble det født 890 barn med fødselsvekt under 1500 gram i Norge.
(VG 16.11.04 kl. 13:30)
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=101292