... telefon fra KJ

Det går litt dårlig med meg de siste månedene, bare depresjonen som viser seg mer - sendt noen sms'er til Kjetil. Han ringte, spurte hvordan det gikk. Det var godt å høre stemmen hans igjen, jeg svarte som det var, at det ikke gikk så bra, men i øyeblikket jeg tok telefonen og hørte det var han

- følte jeg lykke igjen, (burde egentlig sagt - at det gikk bra - for i det øyeblikket - gjorde det, det. - kjærlighet) Og det har jeg vel alltid hatt til han, fra 100% tillitt første stund (kan være synet, eller forestillingen rett før jeg sovnet,. på midten av 90-tallet,) ... Savner han, og selv om jeg ikke hadde vært alene, ville jeg fortsatt elsket han. Ordet er litt oppbrukt, men... Skulle gjerne ha ringt han, eller sendt et julekort - men kan ikke det... Derfor skriver jeg her - litt for å få det ut og forhåpentligvis så leser han dette. --Kommer aldri til å glemme deg Kjetil - skulle ønske det ikke var så mye løgner om meg, som du kanskje tror på, og at du ville hatt kontakt. Du gir meg livslyst :)

De spør meg alltid "forlovelse el begravelse - nykter eller dø" - det er ikke aktuelt med noen andre enn deg. Følelsene er bare slik..

"Er ikke du mannen min?" . "mm-mmm."

;)

Når er tiden inne montro...? For lenge siden -i dette livet.. Vi begynner å bli gamle, som vi sa.. Elsker deg!