Følelser

Etter 4 år 24 timer døgnet, tåler ikke kroppen min stort mer... Kjenner det i hjertet, og muskler, og knoker og bein.. etc. fysisk. Vondt gjør det.. og blir redd jeg blir en av mange som plutselig dør, av hjertestans eller annen ukjent årsak..Fordi smertene kommer så akutt kjapt - etter hvordan de er på frekvensen.  Det er et mysterium... medisinene(neneene) jeg går på fungerer greit, det som setter meg i faresonen, er savnet etter KJ, familie, og evnt.andre medmennesklige venner... skal tilbake til Holmlia avlastningen. Skulle skrive meg ut idag, men hun som så rosa elefanter som ikke var der, ville ikke det. Skal høre med de på kveldsvakt kanskje, stoler ikke helt på Torill heller, selv om hun hjalp meg når det ble akutt nå igjen..Lurer på om Torill tenkte det skulle være husarresten, back to basic school, igjen, men ikke slik jeg mente. Sånn var det på Aker også. Jeg trengte bare mennesker rundt meg, pga fysiske smertene. Moster Marita fra aker er endel på frekvensen, hun som tok imot meg forrige gang. Jeg og Kjetil, Officer Polite, trenger kanskje å møte henne annsikt til annsikt.. men vet ikke hvordan man skal få til det helt enda.  Vanlig innlegglese på langtid er ikke det jeg trenger nå, en endring i livet, personen jeg er glad i - Kjetil -  oppleve verden med meg, hadde gjort underverker... Håper det skjer fortes mulig .. vet ikke hvor lenge kroppen holder ut alene.. kropp og sinn går ett i ett... og dette har gått feil vei sååå lenge.. at.. ja hm...men .. til og med massasje - spørsmålet fra klubben, kunne jeg kommet med her, siden alt er så anspent.. spesielt venstre sidefra under hjerte over og bake kragebeinet. Ikke meningen å klage, men noen kjedelige alvorligeter må det være plass til også ..<3 OPKJ <3

Som jeg ville svart min gode mann Michelle fra Aker; "KJÆRLIGHET ER LIVETS MEDISIN".
- siden han var der for å finne meningen med livet ;)