Traumatic Brain Injury - Doctor of Mind

Det gule i hjernen på bildet - slik føles det når hjernebølgene deres kobles opp og inn og igjennom hjernen, jo mer, jo mindre plass til meg.. inni meg.. og dere høres på utsiden, og gjennom - mens før i tiden hørte jeg bare meg inni meg...  savner da hjernen min var alene med meg selv.. selv om jeg følte meg alene i selskap med andre - men i selskap med dere - psykoklubben alene med meg selv hele tiden, så og si.. er ... hva skal man si.. er uten ord.. ikke mange jeg savner...men savner allikevel .. ikke alle dere.. men noen... etter 5, 10, 25, 20, 25, snart 30 år - skulle jeg ønske å være med "MINE EGNE" .. som er ..eller jeg er Kjetil sin.. Gleder meg til den dagen, hvis den kommer - at Kjetil, Pappa og jeg kan sitte å ta en øl sammen. og vite at marerittet er over. Gir ikke opp noen av dem - som de andre truer med.. dvs.gir ikke opp pappa eller Kjetil.. selv om løvinnenne gjør som de gjør.. Elsker deg Kjetil og innmari gla i deg pappa - vet begge egentlig lurer/lurte på å bli godkjent av hverandre.. utenom omstendighetene. Hold dere i livet. KLEM