Tomhet

Jeg er helt tømt... føler meg tom innvendig ... alt jeg har sendt ut, kommer ikke sendt tilbake.. eller hvordan nå jeg skal få ordlagt det.. Individet KJ - klarer jeg å forestille meg fremtidens bedring med. Familie;KJ evnt. barn som jeg alltid har ønsket meg. Men fortsetter det på dette viset dør jeg av utladede batterier. Hørte Ragnhild fra sin egen munn på granheimstunet nå nettopp, eller Skitunet som det er skiltet med. Bli kjent med nye mennesker alene, er uaktuelt, men sammen med KJ, som partneren/kjæreste/man etc hva man skal kalle det for, så er det en framtidsutsikter. Skulle ønske han tok mot til seg, og bare kom til meg, så kan vi ta det derifra. Sovet, følt, snakket, sett film, dra ut, etc. etc. etc. Jeg er tom, men med han, er jeg vel med på nesten alt - har tro på å klare det også. Høres nok desperat ut - men ingen andre har det vært ett sånt klaff/gnist/etc etc etc... alle ord er egentlig ødelagt for meg av Psykoklubben, som jeg prøver å over se. Ikveld blir jeg hjemme (som vanlig) - fordi jeg har et sterkt håp og en magefølelse av at det kan skje. Vet bare ikke hva de forventer.... håper ikke de utsetter det mer nå. Maaange år har de utsatt og utsatt og utsatt. Kunne kanskje reist til son i helga, idag.. men jeg lever i håpet om at han dukker opp her. .