torsdag 30. september 2010

Seile sin vei

KJ betyr så mye for meg, som aldri en annen person har gjort. Psykoklubbens guttegjeng maser nok og tøffer seg og bare er oppptatt av knulling og div. (kanskje ikke alle, men endel) De får heller seile sin vei, enn at jeg lar Kjetil seile sin vei, med unntatt at jeg får seile med han. Det å seile sin vei, er jo bare et uttrykk. Har ikke noe annen kontakt med de, enn på frekvensen. Kjetil er han som betyr mest. Skulle ønske noen av de gutta kunne være kompiser, face2face. Men så er det disse avtalene, gruppene, endringene, omorganiseringen, paranoiditeten.. og Camilla.. som sikkert er i Norge. Og jeg vil møte henne, før hun reiser tilbake til Australia igjen. Det korte innlegget her, som egentlig sporet av litt, skulle bare fortelle at jeg mister ikke følelsene for Kjetil. Nå er alle følelseord så oppbrukt og overdrevet og ødelagt gjennom disse årene, at ja.. finner ikke riktige ord. Nå skal jeg sette sammen en film med opptak av krigslyder og til og med opptak av noen av de energibølgene, lyd osv.. kommer i neste  innlegg. Vanskelig å forklare vitenskaplig bevist måte, men skal vise hva som skjedde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar